Hei , hallo !
Stort sett hver morgen kommer Vesla snikende inn på rommet vårt og er klar for en ny dag. De siste dagene har hun begynt å stå opp så tidlig, at jeg rett og slett legger henne ved siden av meg i sengen ( etter at Gubben har reist på jobb). Hun har som regel sovnet til slutt, men de siste dagene har det ikke gått i det hele tatt. Hun våkner grytidlig, og hun får ikke sove igjen. Hvor ble det av B-barnet mitt ?
Jeg er et B-menneske. Det vil si at jeg trenger mye søvn for å kunne fungere. Jeg blir kjempe fort sliten og fungerer svært dårlig med for lite søvn, så vi har vært heldige med ei jente som er enkel å ha med å gjøre når det gjelder søvn... inntil nå ? Jeg krysser fingre og tær for at det kun er i en liten periode.
Det er rart med det, men vaner som hvor lenge man sover og hvordan en dag starter er vaner man ikke lett kan vende av seg igjen. Omtrent hver eneste dag går det i samme tralt her hos oss. Rutiner, vaner og alt det som hører med. Jeg er også sikker på at vi ikke er den eneste familien i Norge som har det sånn.
I ukedagene når Vesla skal i barnehagen så er det rett ned å stelle seg og få på seg klær, før vi går opp for å spise frokost.
Vi går på kjøkkenet og sitter i karnappvinduet og skuer utover fjellene, prater, gjesper, halvsover ( for min del ) og spiser frokost. Når Vesla er hjemme fra barnehagen går vi rett i tvstuen og koser oss med frokost foran tven med pysjamasen på. Vesla elsker forresten de morgenene hvor vi tar det veldig med ro hjemme.
Vesla spiser som regel en brødskive og drikker et glass med Biola og jeg spiser som regel to brødskiver og drikker et eller to glass med juice. Vesla pleier nesten ALLTID å ha makrell i tomat på sin brødskive. Det er sjeldent hun varierer. Idag ville hun ha ostesmørbrød til en forandring ( sikkert fordi jeg har spist det om morgenen i det siste ).
Jeg var ganske så gal selv idag, for jeg brøt min vane og lagde meg heller en omelett med skinke, ost, gressløk og paprika i. Den ble forøvrig litt brent, men den smakte kjempe godt.
På en måte er jeg glad i å bryte vaner og rutiner. For mye av rutiner kan gjøre meg gal og lei. Jeg er et menneske som stadig trenger forandringer og som stadig er i forandring. Likevel går kroppen ofte på autopilot og utfører de samme gamle rutinene om og om igjen uten å tenke over det. Er det ikke rart ? Rutiner kan være kjedelig for min del, og siden jeg er impulsiv og eventyrlysten så tror jeg at det er nettopp de egenskapene som gjør at jeg ikke liker for mye av rutiner og vaner. De må brytes av og til også.
Er vi født som vanedyr ? Eller er det noe vi læres til gjennom oppveksten ? Vaner og rutiner som blir fulgt gir jo absolutt en god følelse av trygghet, stabilitet og kontroll. Jeg synes også det er viktig at man har visse mønstre man følger når man har barn, men å gå i de samme sporene hver eneste dag trenger nødvendigvis ikke å være noe som er helt nødvendig heller ?
Akkurat nå skal vanekaffen min nytes, før jeg skal bryte rutinene jeg ellers pleier å følge for å reise ut med nabojentene.
Er du et vanedyr ?



Samme her:)som småbarnsfedre funker rutiner best;)Det er en
SvarSlettTing jeg har lært.
Gleder meg til lunsj med dere nabo kjerringer;)
Ses snart!!
Klem Linda
Gubben er VELDIG på rutiner. Han går i den samme tralten uten å tenke noe over det, uten å gjøre noe med, uten å i det hele tatt være misfornøyd med det. Men jeg blir GAL av det.. Så av og til må jeg bare få han til å finne på noe nytt, gjøre noe nytt eller spennende for for mye av det gode er heller ikke bra. Me sjåast!
SlettJeg er også ett veldig rutinemenneske! Men de gangene jeg er inspirert og full av nye impulser synes jeg det er deilig å bryte de faste rutinene.
SvarSlettEkstremt vanedyr her!!
SvarSlettOg ekstremt B-menneske, som MÅ ha B-menneske-barn!!
:)